12 april 2009
Bokmålsfrelste norsklærarar
Som Arne Olav Nygard peikar på, har bokmålsfrelste norsklærarar fått ein del nye digitale forum for å spreie bodskapen sin. Det ser ein t.d. på desse to og desse fleire kommentarane til eit innlegg fråLeif Harboe. Argumentasjonen er instrumentell og økonomisk – målfolk er partiske, ein sjølv fornuftig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
ein slik diskusjon er ikkje eigentleg var verd tida det tar å lese han, så eg nøyer meg med å seie at vi kan gjerne fylgje logikken til fleire av desse. som kjartan fløgstad har gjort framlegg om, kan vi stryke sør-amerika frå kartet. vi kan gjerne også stryke historieundervisning generelt, av di vi lever jo ikkje i historia, og i same slengen kan vi seie at geografi ikkje er naudsynt, av di vi ikkje treng å gå til berlin eller paris eller peking: vi tek jo fly. vi treng heller ikkje matte, av di då må vi tenkje abstrakt. vi treng heller ikkje norsk, av di det kan vi jo. faktisk treng vi ikkje skule meir, av di vi har jo tv: det er på tide vi skjønar at her kan vi lære alt vi vil når vi vil.
Dette synes jeg virkelig er en arrogant avvisning av et forsøk på å diskutere sidemålsundervisningens rolle i norskfaget. Det er ikke rart at noen føler seg fristet til å si at nynorskfolket argumenterer partisk etter å ha lest denne kommentaren! Debatten er viktig og fortjener mer omtanke enn dette.
vegen og funnen arrogant, endå eg trudde alle kunne kjenne att svovelsprutande sarkasme. sidan arrogansen min ikkje eigentleg er så himmelropande, skal eg svare på det skriftsspråket eg vart kritisert på - i tråd med god debattskikk:
Norskfaget er en viktig tradisjonsbærer i skolen, og som konsekvens for kommende generasjoners bevissthet. Det jeg i mitt forrige innlegg ironiserte over, er den skjeve debatten som foregår, og i en årrekke har foregått om norskfaget. Det er påfallende at sidemålet stadig skal diskuteres. Det er enda mer påfallende at det er nynorsk som sidemål som skal diskuteres. Jeg er for en diskusjon av norskfagets innhold, men er ikke med på å ta utgangspunkt i et enkelt element ved faget og la drøftningen være begrenset til det elementet. Det er ikke arrogant. Dersom Ingunn Kjøl Wiig fremdeles mener at det er arrogant, må jeg straks si at vi er uenige. Likevel kan jeg gjerne diskutere norskfagets innhold, både med nynorskfolk og bokmålsfolk - selv om jeg hittil aldri har truffet verken nynorskfolk eller bokmålsfolk, men folk.
Det var virkelig bra at du ikke er så arrogant likevel! Jeg velger å holde meg til bokmål i svaret mitt selv om du antyder at jeg bryter god debattskikk ved å gjøre det. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke like komfortabel med å skrive nynorsk som bokmål fordi jeg bruker det langt mindre. Sidemålet diskuteres nok til stadighet fordi +/- 10% av befolkningen har det som hovedmål, mens resten ikke har det. Jeg har ingenting i mot nynorsk som sådan, men jeg synes det er problematisk at alle nordmenn skal vurderes i to målformer med egen karakter i begge, mange også med eksamen. Det er dette jeg er interessert i å diskutere, og ikke noe annet. Jeg underviser gjerne i begge målformer. Jeg er ikke for å fjerne nynorsk fra undervisningen på noe vis. Det ville ha vært både arrogant, historieløst og absurd.
Det hadde forøvrig vært flott å vite hvem jeg egentlig diskuterer med.
Legg inn en kommentar