31 mai 2005

Opprop

Stundom får eg e-brev om å skrive under på opprop. No er der to saker som fleire bør skrive under:

Fyrst eit opprop mot regjeringsframlegg om romavlytting. Framlegget inneber høve til meir intensiv overvaking av kriminelle, men òg meir overvaking av politiske aktivistar. I så måte står det om viktige verdiar i høve til ytringsfridom og rettstryggleik. Framlegget frå regjeringa skal handsamast av justiskomiteen på Stortinget onsdag 1. juni og i Stortinget i løpet av juni. Så dette hastar.

Det andre er oppropet "Stopp salget av bergenserne!". Det er imot planane til Bergen kommune om å inngå eit samarbeid med Clear Channel om digre reklameplakatar på 500 busskurs, 15–20 montrar og offentlege toalett 15 år fram i tid. No er ikkje tittelen på oppropet heilt god her. Det er no ein gong bergensarane sjølv som er det største trugsmålet mot Bergen. Hugs på at det var innflyttarar som redda Bryggen, bergensarane ville rive heile greia på 1950-talet. Men med tanke på desse plakatane over heile Bergen ser eg stort på det med tittelen.

30 mai 2005

To disputasar på fredag

Fyrstkomande fredag 3. juni disputerer to gode kjenningar. Her i Bergen disputerer Heming Gujord med avhandling om Olav Duun og Juvikfolke. I Oslo disputerer Unn Røyneland om dialektvariasjon på Røros og i Tynset. På denne sida kan du laste ned avhandlinga til Unn.

Men det var dumt at dei absolutt skulle disputere på same dagen.

28 mai 2005

"Ytringsfriheten er en felle"

Sitat frå Georg Johannesen.

27 mai 2005

Sandnes morra blues

Eg kjenner ein del hyggelege folk frå Sandnes. Dei snakkar treigt og eg tenkjer treigt, evt. på andre ting, så det går bra. Det var dessutan i Sandnes at eg for fyrste gongen var vitne i ei rettssak. Saka var reist av Mållaget mot Sandnes kommune og galdt ulovleg blanding av nynorskklassar og bokmålsklassar.Mållaget vann rettssaka. Sandnes kommune sa deretter at dei ville respektere domen. Eg hadde til og med møte på Flesland lufthamn med ein av dei leiande byråkratane, Ingvar Torsvik. Vi sat oppe på kafeen på toppen (over kontrollpunkta), eg har aldri brukt å sitje der oppe, fint forresten der, sjølv om kaffien ikkje var topp, i alle fall sat vi der og snakka om kva ein skulle gjere framover i Sandnes. Det var snakk om målbruksplan og det eine med det andre. Han skreiv ned nokre punkt på eit ark, og sa at no hadde vi "dialog". Så anka Sandnes kommune. Og alt snakket på Flesland var gløymt, tydelegvis. Anken frå kommunen vart kjend i påska, på ein av dei ettermiddagane det var sol. Nuvel. Men Mållaget vann igjen, og det var for nokre dagar sidan. Men så i dag får eg høyre frå Egil Astad i Sandnes mållag at Sandnes kommune ankar nok ein gong. Denne gongen til Høgsteretts kjæremålsutval.

Til Sandnesposten seier den mannen eg møtte på Flesland, Ingvar Torsvik, at nynorsken vil tape på sigeren til Mållaget. For dersom nynorskelevar skal få eige gruppe, "risikerer en fort at det ikke vil være nok foresatte som velger bokmål som hovedmål for sine barn".

Eg ser ikkje heilt problemet her.

26 mai 2005

UFOar og Bergen som heilag stad

Example
Førre veke var eg på ein disputas om UFO-miljøet i Bergen. Doktoranden hadde granska UFO-entusiastane i bergensgruppa av NETI. Rett nok fekk doktoranden ein god del pepar frå opponenten, den legendariske Mikael Rothstein (som forresten stilte i ein raudstripa genser og ikkje i dress og slips). Men emnet er interessant, og eg noterte at i bergensområdet er det Lysekloster som er staden dersom ein vil sjå UFOar. I Noreg er det Hessdalen (mellom Røros og Trondheim) som er "stargate", der vil ein sjå UFOar. NETI arrangerer visstnok ekskursjonar dit. Nøkterne vitskapsfolk snakkar om ei ny lyskjelde der. Men UFO-entusiastane veit sjølvsagt at CIA prøver å dekkje over det som eigentleg skjer! Ein som heiter Rune Øverby meiner at Hessdalen vil spele ei sentral rolle i den komande "jordtransformasjonen". Øverby har forresten gjort intervju med folk som har møtt UFOar. Særleg interessant er ein zeta-talk om "dei grå". "Dei grå" er ein art som kjem frå stjernesystemet Zeta Reticulis; det er dei som kidnappar folk for å take genetiske prøver. "Dei grå" har spesielle romskip som gjer at dei klarer å flyge frå Zeti Reticulis til Jorda på om lag to timer. Vi får vite at i 1947 var det ein bonde som såg dei grå, men som fekk ein lastebil frå dei militære for å halde kjeft.

Men det var dette med stader. I det internasjonale New Age-miljøet meiner ein at stader som Sedona og Esalen i USA, Glastonbury i England og Findhorn i Skottland er heilage, pga. energibanene. Her er det Bergen kjem inn. I det bergenske New Age-miljøet veit ein sjølvsagt at òg Bergen er ein heilag stad – ja Bergen er i seg sjølv eit chakrasystem! Tanken er om lag slik (skriv m.a. Sigrid Elise Sylte i hovudoppgåva si) : Det finst som kjent sju chakra, og dei sju fjella i Bergen symboliserer heile chakrasystemet. Gjennom desse fjella vert det tiltrekt mykje energi frå verdsrommet, og den energien verkar så inn på humøret til folk. Dersom der er dårleg energi, verkar den særleg sterkt i Bergen, og dersom det er god energi, verkar den særleg sterkt. Så Bergen er ein sterk by å bu i – slett ikkje for sensitive personar. Likeins fungerer alt regnet som Bergen er velsigna med, reinsande. Når du ser ut på regnet som tilfeldigvis veltar seg over Bergen nett no, veit du altså at det er tale om ein reinsingsprosess, og den prosessen gjer godt, sjølv om han kan vere smertefull.

Men Bergen er då heller ikkje for sensitive personar.

I tillegg til Bergen er altså Lysekloster ein heilag stad. Det gjeld ikkje berre for UFO-folket. Også satanistane bruker Lysekloster som sin stad. Men det er vel kanskje feil å tale om ein "heilag" stad for dei...

25 mai 2005

Rørsla for å gjere svake verb sterke

Etter at eg i går nemnte Rørsla for å gjere svake verb sterke, har nokre snakka saman, og det skal i byrjinga av juni vere årsmøte i Rørsla. For fyrste gong på fleire år! Årsmøtestad vert kunngjord seinare. I samband med årsmøtet tek Rørsla sikte på å lage ei liste over:

1) fem ord som BØR gjerast sterke,
2) fem ord som i festlege lag KAN gjerast sterke.

Framlegg til kamp-verb kan sendast til denne bloggen.

24 mai 2005

Nur für Wissenschaftlers

Undertittel: Porno og sterke verb

Det har som kjent kome ei pornografisk side på Internett med bilettekst på nynorsk. Her det eigentleg tale om ei over 30 år gamal sak. Det var nemleg i 1971 at Einfrid Perstølen på talarstolen under landsmøtet åt Noregs Mållag etterlyste pornografi på nynorsk. Og no har altså ein sotrabu på 25 år teke opp hansken frå 1971.

Før vi kjem til sjølve saka (vi er sjølvsagt ikkje pornografar og kjem til saka med ein gong), kan det høve å sjå litt på kva Ivar Aasen gjorde. I dag fekk eg nemleg høyre av godt informerte kjelder at ein stad, gøymt bak støvete kasser inne i eit arkiv, ligg der ei liste Ivar Aasen laga over tabu-ord. Desse tabuorda går særleg på seksualitet, og er, naturleg nok, dei saftigaste og djervaste som tenkjast kan på området. Ein må gå ut frå at Aasen noterte slike tabuord, slik han noterte andre ord, og at det ein stad finst ei liste med desse orda. Og ein vakker dag får nok ein filolog tak i den lista, og kan slå seg fram som den frimodige og folkelege, slik ein folklorist gjorde på 1970-talet då han fekk eit forlag til å publisere erotiske norske eventyr. Desse erotiske eventyra hadde vorte haldne tilbake for folk flest av moralske grunnar. Rett nok hadde dei vorte publiserte over hundre år tidlegrare, men då på tysk, i eit tysk vitskapleg tidsskrift for folkloristar. Folkloristen som eg snakka med i kantina i dag, fortel at det jamvel stod ei åtvaring framføre eventyra: „Nur für Wissenschaftlers“. Asbjørnsen, som samla inn desse eventyra, gjorde suksess i selskapslivet med å fortelje grove erotiske eventyr til damer frå den høgare borgarskapen. Kompanjong Moe la derimot ein dempar på den skriftlege erotikken.

Saka her er likevel ikkje pornografi. Saka er i staden, som ho ofte er i målsamanhengar, den forma for nynorsk som vert brukt. For kva er det den unge pornografen – som Noregs Mållag, av alle, har hylla og reklamert for - kva er det han skriv? Jau, les vi i BA, han skriv om ei jente at ho "sug kuk". Som Finn Tokvam med rette peikar på, i nynorsk heiter det "syg"!

Dette fører oss så vidare til ei rørsle som var aktiv for nokre år sidan, nemleg rørsla for å gjere svake verb sterke. Den rørsla engasjerte seg særleg for eit ord som ein meinte skulle bøyast som "suge". Det er det såkalla "p-"-ordet. Det skulle då bøyast slik: i presens "pyl", i preteritum "paul" og i perfektum partisipp "har pole". Diverre har eg høyrt lite frå den rørsla dei siste åra, men sidan vi var inne på eit emne som ikkje var direkte irrelevant i denne samanhengen, tenkte eg det kunne vere eit poeng å nemne dette.

Debutere

Det er mykje ein kan seie om det å debutere, men eg skal unngå å gjere lesaren forlegen, og nøye meg med å slå fast at dette er min debut som bloggar. Og kva så? spør du. Kvifor dette intimitetstyranniet gjennom offentlege dagbøker – noko så pinleg! Og kven bryr seg eigentleg?

Ute regnar det som vanleg. I korridoren utanfor døra traskar professorar og fyrsteamanuensar tungt forbi. Gjennom vindauget, på hi sida av atriet, ser eg studinene svinsar lett bortover sin korridor, på veg til lesesal eller snakking i sofakroken. På Mållagslista diskuterer dei nynorsk pornografi. På eposten kjem det ebrev frå svenskar. Dei skal eg ha eit sommarkurs for i juni. Og nede i Berrrrrgen sentrum går sikkert dei innfødde inn ein stad og kjøper fiskepudding eller pølser som dei stappar i seg, nøgde med seg sjølve, som vanleg, utan tanke på at eg altså sit her og debuterer som bloggar.

Så kva er poenget? Kven bryr seg? Og – utanom Olaug Nilssen – har eigentleg desse bloggane lesarar?

Denne bloggen byrjar altså med ein del modifikasjonar. Kva som skal vere poenget med bloggen, kjem eg tilbake til.