13 desember 2007

Konsert med Kor e tonen

Konsert med Kor e tonen i dag kl. 19.30 i Gimle. Det bør ein ikkje gå glipp av.

07 desember 2007

Forbrydelsen


I København har Sofie Gråbøl skapt mote med den tøffe islendendaren sin. Det er likevel ikkje det som opptek oss som fylgjer med: For kven er forbrytaren? Er det politi-inspektør Blix? Er det Rie? Elskaren hennar? Eller typen til Sarah Lund? Kan det vere Troels Hartmann? Noko må det vere med Rådhuset, men kva? Naturlegvis må der vere ein konspirajon, men kva går den ut på? Slike spørsmål er det som opptek huslyden kvar torsdagskveld, og no er det berre to torsdagar att.

22 november 2007

To nye blad

Det er merkeleg. Ikkje at eg tingar både "Språklig Samling" og "Vestmannen". Men når desse to blada kjem, så kjem dei alltid på same dagen. Eg skjønar ikkje korleis dei får det til. Det skjer alltid. Fleire månader går, og så er dei i posthylla, båe to, på same dagen. Og så er dei i same format med. Ja, ja, når eg så får blada, er det berre å leite fram lusekofta og rutaskjorta og gå glad og nøgd ned i kantina, kjøpe ein kopp svart kaffi, og setje seg til å lese i blada. Båe blada har nok tapt seg, men det gjeld så mykje anna i samfunnet òg.

21 november 2007

NIFU STEP med sidemålsrapport

NIFU STEP har i dag kome med rapport
om forsøket med fritak frå skriftleg sidemålsopplæring i Oslo.

NIFU STEP viser til at elevane som ikkje har hatt nynorskopplæring, har fått betre karakterar i hovudmål og at dei har fått litt betre haldningar til nynorsk. Om dette "resultatet" er det mykje som kan seiast.

For det fyrste er det i og for seg likegyldig om elevane får 0,1 eller 0,2 poeng betre karakterar utan nynorskopplæring. Nynorskopplæringa er ei politisk og kulturell sak.

Ei anna sak er det forskingsmessige ved prosjektet. Som NIFU STEP sjølv påpeikar, var det ingen seriøse forskingsmiljø som ville take på seg eit så håplaust prosjekt som det Oslo kommune sette i gang. Ei vesentleg feilkjelde for resultata er t.d. at mappevurdering og prosessorientert skriving vert innført som prøveprosjekt samtidig som ordninga med nynorskfritak. Dette er ordinære pedagogiske verkemiddel som ikkje har noko med nynorsk eller ikkje nynorsk å gjere. Ein veit ikkje kva rolle desse faktorane kan ha spela for karakterresultatet. Når det gjeld haldningar, er det gjort fleire positive tiltak (t.d. at Sylfest Lomheim og Are Kalvø har sprunge rundt på Oslo-skular). Men desse tiltaka har ingenting med fritaksforsøket å gjere. Ein kan ikkje, slik NIFU STEP gjer, bruke andre typar tiltak til å vurdere fritak frå opplæring i skriftleg nynorsk. Kva om ein hadde hatt desse tiltaka og samtidig hatt skriftleg nynorskopplæring?

NIFU STEP-rapporten viser at sidemålsfritaket hadde ingen verknader på lesekunnskapen eller på munnlege dugleikar. I tillegg viser han at elevane med sidemålsfritak hadde dårlegare samlakarakter enn dei som ikkje var med i forsøket. Tilfeldig, truleg, på same måte som den vesle karakterskilnaden i hovudmål?

16 november 2007

Rettskrivingsstriden utsett

No har styret i Språkrådet fått seg ein smekk på fingeren. Kulturdepartementet seier nemleg i eit brev av 14.11. at ein ikkje ser nokon grunn til å take rettskrivinga i nynorsk opp som sak no. Ein vil vente til stortingsmeldinga om språk som kjem våren 2008. Dermed får vi ikkje noko hastverksarbeid for å "setje i gang arbeidet med å lage ei tydeleg, enkel og stram norm, utan sideformer".

Er det Trond Giske som personleg har engasjert seg, tru? Trudde han var mest oppteken av homofili i kyrkja. Byråkratane i departementet hans skulle ein no tru ville ha ei rettskriving i tråd med styrevedtaket i Språkrådet. Så prosessen her er interessant.

Vel, sjølv om vi vil vere positiv til utsetjinga, er der nokre problem. For no skal alt samle seg opp til stortingsmeldinga om språk som kjem i vår. Alle andre nynorsksaker (som saka om nynorsktiltak i skulen) er vortne utsette på grunn av ein skal vente på stortingsmeldinga som berre vert utsett og utsett. No er det til og med tale om to stortingsmeldingar om saka. Dei to departementa som skulle samarbeide (kultur + kunnskap), klarer ikkje så godt å samarbeide. Dinest vil alt skje i ekspressfart. Stortingemeldingane kjem vel i mars/april, får ein tru, og skal så bankast gjennom før stortingsrepresentane tek ferie i juni.

05 november 2007

Kontorell oppleving

Ein er komen tilbake frå språknormeringskonferanse i Kristiansand. Mykje interessant for dei som likar kommareglar, namnenomering, teksnormer og anna. Og så er det naturlegvis triveleg å snakke med folk som har slike interesser. Ein liten snakkis var forresten plakaten for det nye shoppingsenteret i Kristiansand: "Vi tilbyr en kontorell opplevelse." Ei "kontorell" oppleving er visstnok noko med hypermoderne kontor som er laga for trendy folk som like gjerne kan bruke jobbplassen til å spele fotball, spele kort, ete, drikke etc. Ordboksredaktørane i Norsk ordbok måtte berre sukke oppgitt over at ein alt er ferdig med bokstaven k.

24 oktober 2007

Religion styrer Bergen

Eg har alltid hatt vanskar med å sove. Så ei natt somna eg. Då drøymde eg at eg måtte gå bak buekorpset gjennom bergensgatene og heie på Brann, samtidig som eg måtte seie til alle reportarar at dette var den største dagen i livet, for Brann var heile livet, eg hadde ikkje noko anna liv enn Brann. Når eg hadde gjort det, kunne eg gå heim, men berre dersom eg lova å lese alle sportssider i avisa, ete gullpølse, drikke gulløl, og seie "eg er lukkeleg", "Brann har gitt meg eit rikt liv", "Brann er vegen, sanninga og livet", "Brann er Jesus". Då eg vakna skjøna eg med eitt kvifor dei karismatiskkristne i Bergen KrF, brannhysteriadama Trude Drevland i Bergen Høgre og FrP-veljarane i Fotballpuben så lett hadde funne kvarandre.

16 oktober 2007

Vampyr i klasserommet

Høgnorskmann driv som vampyr i klasserommet. Ein merkar seg at vedkomande ikkje talar høgnorsk, men engelsk åt elevane.

Kalde føter

Nokon i heimen kjøpte dvd-pakke med alle episodane av fjernssynsserien Cold Feet. No er det berre ein episode att å sjå, og då er pene Rachel alt død. Korleis skal dette ende?

15 oktober 2007

Googling

Det har vore lite sexprat her i det siste, så no er det tide å gjere noko med det. Når eg så gjer det no, er det fordi eg googla namnet mitt ein dag. Mykje interessant kom fram. Så kombinerte eg namnet mitt med med "språk". Deretter kombinerte eg det med "purisme". Og så med "sex". Flest treff kom der med "språk", men så kom "sex", før "purisme". Det var interessant. Men det verka samtidig at det som dreidde seg om sex, eigentleg ikkje galdt meg. Urovekkjande.

03 oktober 2007

Jodling

Jodling høyrer ein ikkje så often no til dags, men onsdag 3. oktober er det nynorskbar i Logen (i Bergen) kl. 19.30 og der skal dei unge artistane Heine Bugge og Bjørn Tomren jodle, syngje og spele trekkspel.

Jodling er forresten ikkje berre kjent frå Alpane, og vi som har fem studiepoeng i komparativ jodling frå UiB veit at det finst ulike teknikkar og jodledialektar. I persisk og azerisk musikk er der ein jodleteknikk, i georgisk folkemusikk ein annan, blant pygmear i Sentral-Afrika ein tredje, i amerikansk sørstatsblues- og køntri ein fjerde. Om det er utarbeidt nokon stram samlenormal for jodling, veit eg ikkje.

25 september 2007

24 september 2007

I-målet

Eg har aldri forstått kvifor dei som lever og åndar for i-målet heile tida masar om ei stram nynorskrettskriving. Ta no berre dette med at Språkrådet no er ute og vil ha ny innstramming av nynorsken, samtidig som ein vil fjerne skiljet mellom hovudformer og sideformer. Resultatet seier seg sjølv: normerarane fjernar i-målet.

09 september 2007

vestlandet


Sit i bussen, og bussen køyrer, gjennom regnet, med skoddetunge fjell på oppsida av vegen og fjorden på nedsida. Kjem etter kvart til ferjekaia på neset. Der går hovudpersonen ut av bussen, og fer med faste steg mot kaikiosken. Han veit at kiosken vart nedlagd for ti år sidan. Men ein kan no alltids sitje på venteromet i same bygget.

Tidlegare kunne ein kjøpe buljong i kiosken, få buljongen gjennom ei luke mellom venteromet og kiosken, og drikke buljongen på venteromet medan ein venta på at ferja skulle kome. Men no er kiosken nedlagd, berre venteromet att.

Det er ein halv time til ferja skal gå. Berre å opne døra til venteromet, setje seg til å vente der inne. Ned med dørhandtaket, men så bom. Døra let seg ikkje opne. Ho er låst! Det er ikkje mogleg å kome seg inn i venteromet.

Ute regnar det, og ein står der, som ein middels hovlandfigur, og innser at både kiosken og venteromet er stengde, og det einaste ein har å gjere, er å stå ute og vente.

01 september 2007

Brunsniglar

Då vi flytta til huset, var eg ofte ute om kveldane og plukkar brunsniglar frå hagen. Eg hadde ein nulltoleransepolitikk. Brunsniglane skulle utryddast. Opp i ei bytte med litt vatn og mykje salt. Så kreperte dei med ein gong. Men no har eg vorte slappare. Er sjeldan ute og plukkar brunsniglar no. Har liksom mist interessa.

28 august 2007

Latvisk parkering

Eg konstaterer at dersom bileigarar frå Latvia ser sjansen til å parkere feil, så gjer dei det.

24 august 2007

Ille studium og studiar


Gamle, gode Nordisk institutt eksisterer ikkje lenger. Det er ein del av "Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium". Og om dette namnet kan det seiast ein del. Som at det er forferdeleg – og forferdeleg langt. "Hei, eg arbeider/er student ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium." Neppe noko godt sjekketriks. Dermed kjem ei forkorting inn, og den er "LLE". I byrjinga kom der rett nok eit e-brev frå ein komite om at forkortinga var "ILLE". Men den gjekk visst ikkje. I byrjinga heitte elles instituttet "Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier", altså "studier". Så kontakta eg ein fyr på HF og sa at når ein presenterte dette på nynorsk, måtte det verte "studiar". Såleis har ein teke i bruk "studium" i staden. Som kjent kan ein bruke den forma både på nynorsk og bokmål, men på ulik måte: I nynorsk kan den brukast i ubunden form både i eintal og fleirtal ("eit studium" og "fleire studium"), medan den i bokmål berre kan brukast i eintalsform ("et studium" og "flere studier"). Dersom ein les instituttnamnet på bokmål, vert det såleis tale om eitt studium av lingvistikk, litteratur og estetikk, men då kan ein ikkje ha fleirtalsformene "lingvistiske, litterære og estetiske". Såleis er instituttnamnet eigentleg berre mogleg å ha på nynorsk. Og då kunne ein kanskje hatt forma "studiar" då.

Eg går elles ut frå at den vakne lesaren oppfattar skilnaden på "eit studium" og "ein studie" på same måten som eg gjer det.

16 august 2007

Godt intervju med prinsessa


Synsarar har rakka ned på NRK fordi kanalen fungerte som "mikrofonstativ" for prinsesse Märtha Louise. Eg vil seie at det var eit godt intervju. Dramaturgien i intervjuet var som ein munnleg eksamen og som eit sosiolingvistisk intervju: Informanten byrjar nølande, snakkar relativt usamanhengande, og så hjelper intervjuaren informanten til å kome med spontane ytringar om det ho er oppteken av, det ho trur på, og då får vi fram mykje interessant. Intervjuet vil passe ypparleg til å analysere ein samtale generelt. Vi unngjekk det teite opplegget med ein brølape-journalist (av typen Steinfeld) som avbryt informanten for å seie at det du no seier er teitt. Og vi unngjekk at Kyrre Nakkin skulle kome etterpå for å seie kva prinsessa hadde sagt. Naturlegvis er det urimeleg av prinsessa å jamføre seg sjølv med Tore Tønne, naturlegvis ville ikkje ho ha brunne på bålet, og hennar tankar om "energiar" verkar ganske ureflekterte. Men utan denne intervjuforma, ville slike ytringar aldri ha kome fram. At så Trygve Hegnar meiner prinsessa driv kvakksalveri, er ganske uinteressant, for kva er vel meir kvakksalveri enn hans ekstremliberalisme? Burde ikkje NHH og BI fått påpakning i så måte? Det prinsessa nok treng, er råd og rettleiing frå ekspertar i nyreligiøsitet, for å gjere teoriane sine meir samansette. Ho burde heller ha gått på skule, i staden for å starte ein skule.

10 august 2007

Joika-kaker

Ein går på Hardangervidda ein heil dag, og kjem så til ei hytte der ein finn losji. Så skal ein lage middag. Det må verte boksmat med potetmos. Og kva er vel betre då enn Joika-kaker? Problemet er berre at sambuaren ikkje et Joika-kaker. Ikkje et ho makrell, ikkje et ho lever og ikkje et ho Joika-kaker. Men det verste denne gongen var at DNT-hytta på Stavali faktisk ikkje hadde Joika-kaker. Dei hadde bokser med brun lapskaus, lys lapskaus, trøndersodd og vanleg sodd pluss ei spagettigryte. Men ingen Joika-kaker. Eg må seie at denne utviklinga likar eg ikkje.

02 august 2007

Filmstjerne frå Tjelta undrar seg over språket

På Statoil-stasjonen på Tjelta er der ei ledig stilling, les vi på plakaten. Naturlegvis er det visse skrivemåtar som vekkjer interesse. Vi stoppar. Fyller litt bensin, for å ha alibiet i orden, går så inn i bensinbua. Sjekkar om det kan vere innvandrarar som driv stasjonen, det er det tydelegvis ikkje. Visstnok ein lokal storleik som har sett opp plakaten. Igjen er det den språklege framandgjeringa hos altfor mange rogalendingar som kjem fram. Ein stoppar aldri å undre seg over at ikkje Rogaland er 100 prosent nynorsk. Dei har jo denne seige, arkaiske dialekten (som gir menn eit omstendeleg, men samtidig slagferdig preg, gir kvinner eit sterkt erotisk preg). Og reiselivet legg vekt på alle desse greiene med "identitet". Og så driv dei og marknadsfører seg på bokmål. Eit mysterium. Eg skjønar det ikkje. Det gjer tydelegvis ikkje filmstjerner frå Tjelta heller, i alle fall ser det ut som ho undrar seg ein del.

28 juli 2007

Ungkarar

Etter slike draumar var det på tide å reise vekk. Fyrst til Stavanger. Leseforskaren vi budde hos, tok oss med til Preikestolen og nærområdet på Ullandhaug. Ein kveld på Cementen vart det òg. Eg noterte at ei ung lyshåra dame frå HF-miljøet sat der inne på Cementen, ho var tydelegvis frå Stavanger, det høyrde eg frå bardisken ("om eg kan få ei øl"). Rart det med folk ein ser, men ikkje kjenner, skal ein ta kontakt når ein er på ein framand stad? Kva om vi no sat på Hard Rock Cafe i Kuala Lumpur, skulle eller ville eg då ha gått bort og sagt "hei" til vedkomande? Kanskje, kanskje ikkje. Uansett var dette ikkje Kuala Lumpur, dette var Stavanger, berre kort veg frå Bergen. Eg var ikkje full, eg var ikkje på sjekkaren, naturleg nok, og eg hadde eit framifrå sosialt selskap. Men for andre individ, t.d. heterofile ungkarar, ville problemstillinga ta kontakt vs. ikkje ta kontakt vere relevant. Men sannsynlegvis ville dei ikkje ta kontakt i alle tilfelle, heller ikkje i Kuala Lumpur. Kanskje like greitt, nokon må no vere ungkarar òg.

Deretter med bil til Jæren. Opnare himmel, kornåkrar, kyr, hestar, lange strender.

19 juli 2007

Sambuaren drøymer om Kyrkjenemndi

Frukostbordet er i ferd med å verte lunsjbord når sambuaren omsider glir inn i lokalet, og set seg ned.
- Eg har hatt ein draum, seier ho,
- Javel? svarar eg, utan å sjå opp.
- Ja, om Kyrkjenemndi.
Eg ser opp frå avisa. Har sambuaren min hatt ein draum om Kyrkjenemndi åt Bygdelagi i Bjørgvin? Det må seiast å vere noko spesielt.
- Vel, held sambuaren fram, eigentleg handla draumen om at eg var ute med dronning Sonja. Eg og dronning Sonja var ute og gjekk tur i gatene i Bergen. Hadde funne tonen, vi, nesten som eit veninnepar. Men så sa ho at ho hadde ein kafeavtale. - Du kan no berre vere med, sa Sonja. Men det ville eg ikkje. Så Sonja gjekk inn på Vågen Fetevarer. Men då oppdaga eg at det var kjentfolk som sat ved kafebordet der inne. Det var faktisk Kyrkjenemndi! Så eg gjekk inn i kafeen, og bort til bordet. Eg har alltid sett på Kyrkjenemndi som noko av det mest mystiske, hadde aldri forstått kva dei styrte med, og no hadde eg heile nemndi der ved eit bord inne på Vågen Fetevarer. Dei såg litt brydde på kvarandre då dei såg meg. Så fortalde dei at dei ein gong i året hadde eit hemmeleg møte med dronninga, og at det var det som var løyndomen åt Kyrkjenemndi. - Men kvar er puristen? spurde eg. - Han er vel med dykk, er han ikkje? Dei såg igjen litt på kvarandre, før det var ei som svara: - Han kjem seinare, han, men det veit ikkje du, for det er hemmeleg. Og så var draumen over.

13 juli 2007

Lumbago

Lenge sidan det har skjedd noko på denne sida. Ikkje noko gale i det. Det er så mykje mas og kav i verda. Kan vere greitt å roe litt ned. Eit moment er vel òg at ein har vore ute på reise, fyrst og fremst til Sunnmøre. Fjellturar, øyturar, familie, bading, Førde-festival og bilkøyring. Tilbake til Bergen måndagen. På tysdagen skjedde det så. Ein vaskar bilen, bøyer seg fram, og pang, så er han der: lumbagoen. Og det var ikkje tidlegare medlemer av nyveivbandet Lumbago (som nokre av lesarane kanskje hugsar frå 1980-talet) eg no referer til. Det var hekskotslumbagoen.

Lumbago er ei påminning om at når ein har blitt 40, handlar det stort sett om å halde det kroppslege forfallet i sjakk.

Elles har røynsla av å vere funksjonshemma vore interessant. Det er diverre slutt på den tida då ein meinte at beste kuren mot ryggplager var å liggje heilt i ro. Men imellom all fornuftig gåing og utstrekking og husarbeid, har det vore råd å lese litt i ein biografi om Mao.

19 juni 2007

Lure trapper, barnslege namn

Example
Nokre dagar i Estland gav grunnlag for visse generaliseringar. Til dømes at esterane kan det å lage lure trapper. Denne trappa opp til eit tårn i Hapsalu er ikkje så verst. Skulle gjerne hatt ei slik ned til kjellaren. Som kjent sklei eg ned trappa heime tidlegare i vår og braut handa.
Example
Meir barnslege er gatenamna. Dette fann vi i kvar einaste by.

15 juni 2007

Gustav Indrebø er attende

Example
Etter intens etterforsking, bruk av milde trugsmål og appellering til allmenn dødsangst er det grunn til å feire. Biletet av Gustav Indrebø er kome på plass att! Det heng no på veggen i korridoren der det har hange i fleire tiår.

Der har vore mange spekulasjonar på kven som kan ha ført bort Indrebø-biletet, og kva som kan ha vore motivet for bortføringa. Kunne det ha vore målpolitisk motivert? Namneteoretisk motivert? Språkhistorisk motivert? Faghistorisk motivert? Ein protest mot at Nordisk institutt skal nedleggjast og verte ein del av instituttet ILLE (Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar)? Kunne det vere tale om postmoderne hedonistar? Her kjem nok det erotiske elementet inn; Indrebø var jo ein pen mann. Eller har det heile vore eit kunstprosjekt, eit kunst-stønt?

Som ein ser på fotografiet, har tjuvlånarane festa til ei snakkeboble: "Takk for sist!" Det er neppe 1942 ein refererer til her, jamvel om det har vore nemnt.

Interesserte kan studere biletet der det no heng. No skal det sjekkast om det er tale om ei forfalsking.

14 juni 2007

Akademisk kriminalitet

Mykje tyder på at det er hedonistar som har stole biletet av Gustav Indrebø frå korridorveggen på Nordisk institutt. Meir om det kan ein lese her.

Tarveleg kriminalitet er òg noko som har råka gamle statsminister Mowinckel. Frå brevsamlinga hans på 20 000 brev, som er godt nedpakka i arkivet ved Universitetsbiblioteket i Bergen, er frimerka stolne, visstnok av ein filatelist som tidlegare var tilsett ved UB, men som no er både pensjonert og daud. Tydelegvis har dette ikkje vore oppdaga, av di ingen andre enn filatelisten har brydd seg om desse breva, men dårleg gjort er det i alle fall. Filatelisten har visstnok seld frimerka, for å reise på sydenturar eller liknande.

Dette med tjuveri frå spesialsamlingar ved bibliotek er merkeleg, for det viser seg at det ofte er tilsette i høge stillingar, folk ein skulle tru hadde hugnad for bøkene, som står for tjuveriet. Liknande hendingar har vi frå Det Kongelige Bibliotek i København og Kungliga Biblioteket i Stockholm, likeins frå Bibliothèque Nationale i Paris. Og det er ikkje berre tale om at ein kjenner eit særleg eigedomstilhøve til bøkene, slik sjefsbibliotekaren i Umberto Ecos "Il nome della rosa" gjer det. Det er òg tale om å selje vidare, for å tene pengar på bøkene. I København har 1565 eineståande verk kome til rette frå ein som kjende eit personleg eigedomstilhøve til bøkene. I Stockholm enda det meir dramatisk for boktjuven. Han gjorde harakiri ved å sprengje seg sjølv inne i leilegheita si, etter at han hadde vorte oppdaga, og hadde tilstått overfor politiet å ha kjøpt og seld sjeldne bøker frå spesialsamlingane som han var sjef for.

Vi får tru at dei som står bak Indrebø-tjuveriet no tek til vitet, og heng biletet opp att der det var. Viss det ikkje skjer, så har vi sjølvsagt våre framgangsmåtar.

12 juni 2007

Estland

Nett heimkomen frå Estland. Fyrst til Tallinn, så til Tartu og ein seminardag ved Skandinavistika. Deretter på bussen i Estland, med faglege stopp i Setomaa og den estlandssvenske vestkyste. Programmet for alt dette finst her.

Ein fekk lære mykje om setoane og Võru-målet, og då høyrde eit møte med seto-kongen til, det same gjorde synging frå Kala Maria og andre damer. Nemnast må òg estisksvensk og estisksvenskane (som i dag er avgrensa til ein syklubb i Hapsalu) og så om latgalisk (eller livisk som ein vil), det siste fortalt av Snorre K. Svensson, norsklektor i Riga. I tillegg har det vore kulturelle og sosiale aktivitetar, bl.a. med færøysk kjededans og engelsk dans. Siste dagen i Tallinn gav han som har vore tolk heile tida, averøyingen Øyvind Rangøy, ei interessant omvising for meg og to færøyingar.

Det var varmt i Estland; det verste er at det samtidig var varmt i Bergen.

31 mai 2007

Farvel 30-talet

Livet er sett saman av dagar, og etter kvart som dagane går, vert eit menneske eldre. Om nokre minutt går den delen av livssoga som høyrer til 30-talet slutt for den som skriv dette. På denne siste dagen i denne livsbolken har ein fått med seg Brecht-stykket "Die Massnahme" på Teatergarasjen, deretter har ein drukke øl på Verftet, og sett den raude sola gått ned i vest, før ein så har sykla heim. I morgon skjer altså overgangen. Eit nytt tiår tek til, og det skal sjølvsagt markerast.

15 mai 2007

Stigmatiserande ord og intimitetstyranni

Vart nett intervjua av ein journalist frå Kulturnytt om stigmatiserande ord. Eg sa mykje fornuftig om fenomenet sånn generelt, men fekk meg ikkje til å seie kva som var det mest stigmatiserande ordet. Ho viste til "eskimo", "mongoloid" og "dverg", men hadde eg ikkje noko meir stigmatiserande? Nei, eg hadde ikkje det, fordi ho ville at EG skulle seie kva EG meinte var mest stigmatiserande. Det ville eg ikkje. Kvifor verte tvungen til heile tida å utlevere seg sjølv? Kvifor heile tida tilpassse seg intimitetstyranniet? Sjølv snakkar eg helst generelt, ikkje personleg, om eit fenomen. Mine personlege meiningar er til liks med andre sine meiningar stort sett uinteressante, og i den grad dei er interessante er det ikkje som meiningar, men som noko heilt anna, t.d. fornuft.

14 mai 2007

Kyrasleik

Eg var og klipte meg i dag tidleg. Frisøren kommenterte igjen kvervelen framme i panne. - Den er kva ein heime på Voss kallar ein god gamaldags kyrasleik, sa ho. Ja, ja, eg skjøna vel kva ho meinte, men kva var eigentleg etymologien til "kyrasleik"? Det funderte eg på der eg sat i frisørstolen, under eit blått laken. Attende i hola slo eg opp i band 6 av "Norsk ordbok". Litt ulike bruksmåtar - vasskjemma hår, hårlaus tjafs, måne etc. Men her var det tale om ein kvervel, og då var etymologien klar: "område på kuskinnet der kua har sleikt seg, såleis at håra ligg ein annan veg enn vanleg". Ja, i "Norsk ordbok" stod det heile rett nok under "kusleik", men ein del av oss held no på dei gamle norrøne formene: "ei kyr", "fleire kyr" og "kyrasleik". Det viktigaste var i alle tilfelle å få vite etymologisk korleis ein såg ut i panna.

11 mai 2007

Sadistisk feminisme

Example
Bladet Målmannen har kome ut med nytt nummer. Ser keisamt ut, med eitt unntak: Ein god, gamal målmann har skrive om "Sadistisk feminisme". Men den artikkelen står ikkje på veven. Merkeleg. Kva i alle dagar er det vedkomande har vorte utsett for?

Gustav Indrebø forsvunnen

Rett utanfor kontordøra har det stått eit bilete av Gustav Indrebø, men no har det forsvunne. Eg har bede kontorsjefen sende ut etterlysning, så eg får tru at biletet kjem på plass att. Det har trass alt stått der i over 30 år og bør stå der til eg går av med pensjon om 30 år òg.

03 mai 2007

Flagget

Fyrste mai var omsider komen, og ein gjekk opp på loftet, henta flagget, og bar det ned til flaggstanga som stod stor og stiv og ruvande midt på plenen, som forresten burde ha vore slegen, men ein kan ikkje godt slå plenen på ein fyrste mai. Så var det å få opp flagget. Eit auge i toppen, det festa ein til lina med flaggstikk, ok. Men så var der ei lang snor nede på flagget, korleis festa ein det? Ein vart ståande og fundere, med blikka frå vindauga rundt om. Sambuaren som var med som assistent, vart brått akutt svolten, ho ville døy om ho ikkje fekk i seg noko mat snart, og eg kunne vel å heise eit flagg, var eg ikkje mann? Naturlegvis, her måtte det handlast. Eg festa òg nedre delen sånn nokolunde, slik at flagget tok seg fint ut på lina. Jau, då, og etter ei stund kunne ein setje seg på altanen, framleis nokre timar til toget gjekk, og nyte sola medan ein kika på flagget der på toppen, for det skal vere heilt på toppen av stanga og ikkje litt nedanfor slik naboen har gjort det (sikkert heisa det berre for å ha politiskkorrekt alibi for å stelle i hagen). Den nedste knuten var ikkje heilt etter oppskrifta, men på den andre sida hadde eg inga oppskrift heller. Best som ein sat der på altanen kom det nokre sundagsturgåarar og vart ståande og sjå på flagget. Dei peikte på det. Kva var det? Var det den nedre knuten som ein stod og gjere seg lystelege over? Sett i ettertid kunne det vel mest sannsynleg vere fuglesleppet dei peika på (duegard oppe i lia). Men der og då verka det som om desse peikefingrane var ute etter knuten min. Etter ei stund gjekk dei så, på jakt etter anna dei kunne hovere over, og ein kan berre prise seg lukkeleg for at dei ikkje deltek i rettskrivingsdiskusjonar, og kva er så gale med ukonvensjonelle knutar når flagget vaiar så fint? Og vaie gjorde det til nesten kl. 22, då vi omsider kom oss heim. Det heitest rett nok at flagget skal vere nede til kl. 21. Men når det er sommartid er jo klokka eigentleg 21 når ho er 22.

02 mai 2007

Nynorskbar torsdag

Siste nynorskbar på Cafe Opera vert torsdag 3. mai kl. 19.30. Den som skal lese og snakke er ingen ringare enn Erna Osland.

30 april 2007

Etter eit landsmøte

- Korleis likar du deg i Stjørdalen, då? var det ein som spurde på landsmøtehotellet, seint på laurdagskvelden. Eg måtte vedgå at eg vel ikkje hadde vore utanfor hotellet sidan eg kom dit på fredagen. Ein kunne naturlegvis ha gått til jarnbanestasjonen, Hell station, som amerikanske turistar valfartar til, for å verte tekne bilete av (opptekne som dei er av evig liv og fortaping), eller til den næraste grannen, det tungt sosialrealistiske Hell kjøpesenter. Frå ein altan i åttande etasje ser ein eit flott kulturlandskap, så det er sikkert verdt å sjå seg rundt her, sjølv om trøndarane har gjort sitt beste for å unngå å skape eit slikt inntrykk nett her. Men ein ville no ikkje gå glipp av noko heller, for ein vil jo vere der målfolk er, og det var inne i hotellet. Likevel har ein tydelegvis gått glipp av noko. For når eg les avisene i dag, eller ser på veven, er tydelegvis halve varalista tungt inne i styret.

På landsmøtet fekk svartkorpsmetall-bandet An10 Boyband stipend, og her kan du lytte på låta "Meininga med livet".

25 april 2007

Lyndon B. Johnson

Målrørsla sin nye strategi er visstnok å tenkje om FrP som Lyndon B. Johnson tenkte om FBI-bossen Edgar J. Hoover: "It's probably better to have him inside the tent pissing out, than outside the tent pissing in." Vel, vel, han om det. Sjølv meiner eg det kan vere verdt å tenkje i høve til ei anna setning frå eks-presidenten: "If two men agree on everything, you may be sure that one of them is doing the thinking."

24 april 2007

100 år med sidemål

Example
(Døme på sidemål.)
Heise flagget i morgon? Ja, kvifor ikkje, det er nemleg tale om ein 100-årsdag. Den 25. april 1907 vedtok Odelstinget, etter eit ordskifte som tok til 23. april, å innføre sidemålet i gymnaset.

22 april 2007

Berlin og postmodernismen

Tilbake i Berlin. Denne gongen på helgatur, som turistar. Det fyrste ein gjorde, etter å ha teke bana frå Schønefeld-flyplassen, var å finne hotellet, dvs. Hotel-Pension Funk i Fasanenstrasse, rett ved Ku´dam. Ikkje så verst val; jugendstil, høgt under taket, flotte raude roser i tapeten som matsjar skjørtet sambuaren skaffa seg. Den danske stumfilstjerna Asta Nielsen budde forresten i husværet i 1931–37, og ein kunne studere bilete av henne i korridoren eller den stilige matstova. Elles er jo ikkje Ku´dam det mest interessante området å vere i når ein ikkje er så kjøpegal. Og når Hedda Gabler på Schaubühne am Lehniner Platz (i Ku´dam) var utseld, kva skulle ein då finne på? Såleis vart Mitte og Prenzlauer Berg meir frekventert. Ein liten tur til Kreuzberg og Dieffenbachstrasse, der ein budde hausten 2005, vart det òg tid til. I Kreuzberg har tida tida stille. Det var som om ein berre var vekke ein times tid og så kom tilbake, for dei same folka var der og gjorde nett det same dei gjorde sist. Hyggeleg nok det, og det var avslappande på utekafe under lauvtre, medan ein las i "Herr Lehmann" (Sven Regener). Men der kom ei snikande kjensle av at oppheldt ein seg her lenger, kom ein til å gå i eitt med det stillegåande. Det var på tide å gå vidare.

I Deutsches Historisches Museum vart to utstillingar vitja: ei om daglegliv i DDR og ei om kunst og propagande i strid mellom statar 1930–45. I den siste utstillinga vart utviklinga i Italia, Tyskland, Sovjetunionen og USA sett opp mot kvarandre. Men desse regima er jo ikkje jamførbare. Roosevelt er ikkje som Stalin, Hitler eller Missolini. "New Deal" gav jo nettopp rom for t.d. mangfald i kulturlivet gjennom å subsidiere kunstnarar. Naturlegvis var der eit propagandaelement i "New Deal", men det vert heilt feil å jamføre det elementet med fascismen. Samtidig gir ei slik utstilling støtte til den ideologiproduksjonen som rår i Bush-USA, nemleg at ideologien om at "New Deal" og velferdspolitikk er lik fascisme. Det illustrerer i sin tur problemet med postmodernistisk historiepedagogikk og postmodernismen generelt.

10 april 2007

Ein dag ekstra

Hastar grytidleg av garde. Plan: Førelesing som ikkje er heilt klar enno, møte i eit utval, tre studentar som skal ha rettleiing. Røyndomen etter påskekrimmen er brutal.

Men i auditoriet er der ingen. Absolutt tomt. Er eg i rett rom? Kanskje det skal vere i Vektergården? tenkjer eg, klok av skade. Har enno fem minutt, spring tilbake til kontoret for å sjekke. Ja, det er rett rom, etter mine planar, men er dei planane rette? Går ein gong til, møter ein student i korridoren. Har ho tenkt å skofte? Eg spør: - Ja, det er i auditorium N? Ho ser spørjande på meg.- Det er jo ikkje førelesing i dag. Jau, onsdag 11, står det på planane. Ho forklarer meg at det er i morgon som er den 11. april. Eg trudde altså det var onsdag i dag, men så er det berre tysdag.

Ein dag ekstra. Ein dag eg trudde var forsvunne i påskedragsuget. Brått er han her, uventa.

04 april 2007

Hytteboka

Gå langsmed vatnet, forbi sel, gjennom myrar, over elvar, opp gjennom knauser. Så er hytta der, blenkjande raud i påskesola. Lufte, hente vatn, fyre i omnen, hogge nokre bjørker, koste. Deretter: gå tur. Om kvelden, etter gryteretten, kan ein lese i hytteboka, om korleis folk har vore her gjennom barndom, ungdom og over i vaksendom. Somme hyttebokskribentar fortel historier, somme har gode formuleringar, slåande der og då, "Bjarte på rette staden", "påskemorgen sluker sorgen", "gjesten må ha vore noko tilmårskomen"; teikningar er der òg. Det slår ein, medan ein høyrer opplesing, og får kommentarar attåt, kor viktig slike hyttebøker er. Kvar gong vi er der, kjem hytteboka fram. Ja, hytteboka fortener ein litterær og sosialantropologisk analyse. Dette skriv eg som tips til gåverik ungdom som enno ikkje har bestemt seg for kva dei vil skrive masteroppgåve om.

21 mars 2007

Vårjamdøger

Våren i Bergen kjem med ein smell, like uventa kvar gong. Og i dag er det ikkje berre strålande sol, det er òg vårjamdøger. Det som kjenneteiknar vårjamdøger er at dag og natt er like lange. Deretter vert dagen lengre enn natta, heilt til det snur igjen.

18 mars 2007

Sprit og nynorsk

I Klassekampen 17. mars fortel tidlegare Unge Høgre-leiar Nikolai Astrup om det å vere Unge Høgre-leiar: "På den ene siden må du kunne snakke om sprit og nynorsk, og på den andre siden reise ideologiske debatter." Og ein noterer seg at Unge Høgre, tydeleg påverka av smuglarspriten sin, no har sett i gang nok ein håplaus antinynorsk-kampanje, leidd av dagens leiar Torbjørn Røe Isaksen. Det mest gledelege er at ein ikkje ein gong har klart å stave kampanjeslagordet rett ("mer en nok").

10 mars 2007

Kastrert katt

Example
I vårt feminiserte samfunn vert naturlege drifter hos hannvesen sedde på som ekle. Så det var ingen veg utanom. I går vart katten kastrert, ni månader gamal. Det ser ut til å gå bra med katten, sjølv han ikkje likar å gå med krage.

08 mars 2007

Den gode skaden

Å ha gips på handa, er som å ha hund, det er særs sosialt. For ingenting er så lett å forhalde seg til som ein synleg fysisk skade. Alle vil stoppe og sjå på og snakke. Kva skjedde? Gjer det vondt? Eg fortel i detalj om turen ned trappa, om lasset med ved som eg hadde i handa, om trinna som var for glatte og korte, om at eg glei ned, heldt på å falle bakover, men klarte på mystisk vis å vri meg slik at eg for framover i staden. Ja, at eg faktisk var heldig som ikkje datt bakover og trefte trappa med skallen eller med ryggen. Og eg fortel om veker med knallhardt press for å skrive NFR-søknad med venstrehanda, og eg får alle moglege synestsyndpå-erklæringar, i tillegg dei humoristiske kommentarane om venstrehandsarbeid.

Så kjem dagen då gipsen skal vekk. Inn i røntgenavdelinga, ei streng dame kjem med saksa, så røntgenbilete, deretter inn og vaske handa. Etter ei stund kjem lækjaren. Eg får vite at dette gror rette vegen. Handa er nok ikkje heilt i orden enno, men hadde eg gipsa fingrane lenger, ville det ha teke lang tid å få dei til å røre på seg, får eg vite. - Du får gå varsamt fram, vente ein månads tid før du går rundt på byen og slår ned folk. Lækjaren har med seg to studentar, og dei granskar med interesse den stakkars handa. Vert deretter sendt inn til ei fysioterapidame som lærer meg bøyøvingar. Medan eg ventar på henne, sit eg og les i eit Bonytt frå 1992; sterke fargar, luta furu, klumpete møblar. Etterpå går eg vegen heim. Stikk innom Mega og kjøper skrei til middag, står i kø i lag med pensjonistane som òg er ute på denne tida. Dei er tydelegvis lukkeleg uvitande om den storhendinga det er at gipsen er fjerna på handa mi. Og på arbeid dagen etter er livet med hund over. Interessa for ei hand utan gips er ikkje like stor som interessa for ei hand med gips.

Å bli sett

Det seinmoderne mennesket har den veikskapen at det heile tida må verte sett. I den samanhengen kom eg på nok ein artikkel om hipphopp.

12 februar 2007

Litt metakarpsnakk

Laurdag ettermiddag, arbeidt heile dagen i huset, så ned i kjellaren med ei famn ved, men trappetrinnet er for kort, og ein flyg nedover, må ta seg føre med handa, knea og skallen. Noko smerte, mest i handa, men det går vel over? Ventar eit par dagar, lang sundagstur, hevinga går vel òg over? Men nei. Til legevakta på måndagen. Ventar i to-tre timar. Brot i "annen metakarp". - Du må gipsast, og ha gips på i tre-fire veker. Akk, ja. Sit no med høgrehanda i gips, og byrjar alt å få seneproblem i venstre. Så til ungdomen vil eg seie: Øv opp båe hender til å verte like gode, så er du godt rusta når du må gipsast.

06 februar 2007

Samisk nasjonaldag

Example
I dag er det den samiske nasjonaldagen. Vi gratulerer.

05 februar 2007

Rapp på rogalandsk

Eg refererte til nokon frå Bergen som sa at rapp på rogalandsk ikkje passa. Ein lyttar har så vist til rappbandet "Skolekorps" frå Sandnes. Og ja, sjølvsagt funkar rogalandsk. Men nettopp "Skolekorps" må vere av dei mest vulgære og pubertale i sjangeren, og det seier litt. Her er dei på NRK "Urørt". Interessante frolandliknande diftongar i "Furore", men mest lågvulgaritetar, t.d. er "Simsalabim" ufjelg.

Kjeng

Direkte på radio i dag, i Språkteigen, for å snakke om rappspråket. Hyggeleg, det, og alt gjekk vel greitt, jamvel om eg kom til å seie ein feil. Denne bloggsida vil like fullt dvele ved nettopp feil og marginalitetar, for det er det purisme handlar om.

Fyrst til to e-brev om eit ord eg brukte i ei bisetning, ordet "kjeng". Ordet førekjem i ei Side Brok-låt som handlar om tøffe karar som skyt med kjeng.

Innsendar A skriv:
"Innslaget gav meg barndomsminne og førte til eit lite spørsmål om ein detalj: Er det sikkert at tjeng (eller kjeng?) er sprettert? Då eg vaks opp i Sør-Trøndelag, var eg av og til med far min og reparerte eller laga nettinggjerde, "sett opp nettingutgard" som vi kalla det. Krampen som vi festa nettingen til stolpane med, kalla vi "kjeng". Det kunne vel og henda at einkvan brukte kjeng som prosjektil på spretterten. Men at kjeng er det sama som sprettert, høyrest litt merkeleg for meg. Eg tenkjer at det er parallelt med å skyta erter, ein må ha røyr for å få fart på ertene, og ein må ha sprettert for å få fart på kjengen. Det kan sjølvsagt tenkjast at ungar i Side Brok sitt område etter kvart har utvida tydinga av kjeng til å omfatta heile våpenet. Kva trur du?"

Innsendar B skriv:
"Ein biting: Du kalla spretterten for 'kjeng' på sunnmørsk. Det må vel da vere ei vidareutvikling frå ordet for det ein skaut med. 'Kjeng' betyr krampe, eller den bukta spikaren med spiss i begge endane. Denne kjengen brukte vi når vi skaut med sprettert heime i min barndom. Heilt grufullt å tenke på kor farleg dette våpenet var!"

Min kommentar:
Gode og interessante innspel. Poenget mitt var vel likevel ein tekst der Side Brok rappar om å skyte med "kjeng" (låta "Sjarmør" der det heiter "me går i gjeng og me skyte med tsjeng"). For å gjere alt enkelt forklarte eg at å skyte med "kjeng" er sunnmørsk for å skyte med ‘sprettert’ . Det er naturlegvis for enkelt, men det er ikkje heilt feil. Litt forklaring: På møbelbygder på Sunnmøre er "kjeng" òg det same som ‘stift’. Å stifte ein stol er "å kjenge ein stol". Vi kan då tenkje oss fleire moglege grunnar til at "kjeng" også vart brukt om sprettert, slik det vart gjort av slike som meg i barndomen. (Har sjekka opp med eit par informantar.) Den førebelse teorien: I møbelbygdene var og er det ganske god tilgang på kjengar, og rakkarar, dvs. dei som var nokre år eldre enn meg, skaut så med desse kjengane. (Eg gjorde naturlegvis ikkje det.) Å skyte sprettert med kjeng vart så til uttrykket "å skyte med kjeng". For slike som meg vart dermed det å skyte med sprettert kalla å skyte med kjeng, pga. den bakgrunnen. Det er mogleg at tydinga var ganske lokalt og/eller generasjonsavhengig. Det viktige var likevel forklaring i høve til teksten som jo er lokal og generasjonsavhengig. Dette er samtidig noko å gå vidare på.

Så til tabba. Fekk spørsmål om namnet "Side Brok". Etter å ha snakka om "sid" og "sagging", sa eg så at "brok" var ‘bukse", og at ordet frå kjem frå nederlandsk. Dette er sjølvsagt feil. Ordet "bukse" kjem frå nedertysk, medan "brok" er fellesgermansk, jf. norrønt "brók". Derimot har det fellesgermanske "brok" tapt status som "normalform" i norsk, medan det har overlevd i norske dialektar pluss altså i nederlandsk der det er "normalforma". Dette visste eg naturlegvis frå før av, i alle fall burde eg ha gjort det, for eg har til og med snakka om ordet i undervisning. Det har alt kome eit e-brev som påpeikar dette med "brók", og eg ser føre meg eit syrleg innlegg i Dag og Tid.

01 februar 2007

Fagleg-pedagogisk dag

I morgon er det "Fagleg-pedagogisk dag" ved UiB. Ein av føredragshaldarane er vorten intervjua om innlegget han skal ha (om hipphopp). Intervjuet kan du lese her.

29 januar 2007

Samlaget og språksmaken

Sjølvsagt har Bjørn Kvalsvik Nicolaysen rett når han går ut mot Samlaget si manglande satsing på klassikarar. Samstundes har ein Klassekamp-journalist drive og ringt rundt om måten Samlaget normerer nynorsken på. Og for å vere ærleg: Den siste saka er eigentleg mest interessant.

Fyrst pliktløpet: D
et er naturlegvis ikkje slik at det er rettskrivinga som avgjer om nynorsken skal ha framgang eller ikkje, og eg er heller ingen arkaiserande mørkemann, og er heller ikkje imot at Samlaget får statsstøtte. Så eg vil ikkje gå inn i nokon allmenn populistisk kampanje mot Samlaget, for nynorsken treng eit sterkt forlag som kan tenkje strategisk på mange område.

Likevel: Kvifor skal Samlaget i lærebøkene sine bruke ein nynorsknormal der ein som oftast legg seg mest mogleg mot bokmålet? Ved jamstelte lærebokformer vel Samlaget helst former som "komme" i staden for "koma", "først" i staden for "fyrst" og "skole" i staden for "skule".

Motspørsmål: Vel, kvifor skal ein ikkje kunne gjere det?

Svar: Det er ein prinsipiell skilnad mellom lærebokspråket og det skjønnlitterære språket. I lærebøkene er det "normalen" som skal råde, og på bakgrunn av den pressa situasjonen nynorsken er i og på bakgrunn av manglande rettskrivingstame hos ny norskelevane, er det ikkje rett å gå mest mogleg nær bokmålet i lærebøkene. I skjønnlitteraturen må det vere fritt fram, det er noko anna. Lærebøkene kjem i ei særstilling.

Underbygging: For eit par veker sidan, i ein Jack og Jones-butikk av alle plassar, trefte eg ei som driv
og omset lærebøker frå bokmål til nynorsk, og ho får melding frå forlagsdama i Oslo om at dei skal bruke slike former som Samlaget bruker. Dette minner meg om det nokon i Utdanningsavdelinga ved UiB sa då ein god kjenning av meg omsette studiekatalogen til nynorsk, og brukte a-infinitiv, - det var for "ekstremt". Poenget er altså at Samlaget har stor påverknadskraft i nynorsknormeringa også overfor andre forlag, som alle er plasserte i Oslo. Det skaper ein normeringssirkel der ein tilpassar nynorsken til det ein trur er språksmaken til folk i Oslo som eigentleg ikkje likar nynorsk.

24 januar 2007

Snø

Av og til hender det at snøen fell, og at han fell stille. Det skjer sjeldan i Bergen, men når det skjer, er det eit lite under. 16-åringane i Dollie laga ei god setning for det: "Nysnøen laver ned, alt hva du kan se, er det hvite teppet over alt." No snør det ikkje, men snøen ligg der, og alt er berre lyst og annleis. Eg går ut og hentar skia, tek dei fram frå lageret under altanen, for i kveld, onsdagskvelden, bør det vere tid for ski, tenkjer eg. Katten spring etter meg, nyfiken, har jo aldri sett snø før desse siste dagane. Eg kastar litt snø på katten, han prøver å fange snøfnugga, jafsar etter dei med labben, eg kastar litt meir snø på han, og han bykser etter. Deretter går eg ut i hagen, kvit plen, kvitt tre, kvitt gjerde. Så går eg inn att, fyrer i omnen, unnlet å svare på telefonen. Ute lysnar det, meir og meir lysnar det, og eg vert ståande ved vindauget og sjå ut.