Direktoratet og KD har tidlegare framstilt det som om denne saka dreier seg om "fagmiljø" (som vil ha endring) og "språkpolitiske grupperingar" (som kjempar for sine særinteresser). Her bør det poengterast at dei fagmiljøa som vil svekkje sidemålsopplæringa, fyrst og fremst har vore Lesesenteret, Skrivesenteret og Landslaget for norskundervisning (i tillegg til Utdanningsforbundet). Fagmiljøa ved høgskular og universitet har i hovudsak vilja halde på måljamstillinga i læreplanen. Den norskfaglege ekspertisen er ikkje underrepresentert der. Det viser seg elles at skular og institusjonar i nynorskområda i større grad vil ha måljamstilling enn skular og institusjonar i bokmålsområde. Det er ikkje tilfeldig, men illustrerer dei saklege argumenta for å ha ei forsvarleg sidemålsopplæring. Saka viser elles at ingenting er over før det er over, og at politisk arbeid og gode argument kan spele ei rolle. Og SV har styrkt seg.
Landslaget for norskundervisning har spela ei underleg rolle i denne saka ved å framstå som Utdanningsdirektoratet sin heia-gjeng. No har LNU laga ei pressemelding der ein er sur for at det ikkje berre vart ein karakter i norsk. Kanskje på tide med nytenking der i garden?
Elles har Gunnar Skirbekk fått gjennomslag for at å "drøfte det det moderne prosjektet" skal ut av læreplanen. I gamlelæreplanen hadde ein desse to læreplanmåla:
• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag
Kritikken har vore at
desse planmåla har vore for "ambisiøse". Udir freista å
tilfredsstille kritikken ved å bruke "sentrale realistiske
tekstar" og "den realistiske tradisjon". Denne løysinga var utilfredsstillande dersom ein har som utgangspunkt at norskfaget skal ha eit breitt, men tydeleg kulturperspektiv, og at moderniteten i så måte speglar sider ved vestleg kulturforståing. Den endelege løysinga har derimot vorte meir enn slapp:
• analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng.Det er elles problematisk at "kommunikasjon" har vorte eit nøkkelord for norskfaget, og avløyser "tekstar" som hovudområde. Tildrivet er her ei harmonisering med terminologien i andre fagplanar, men bytet er problematisk, fordi det kan verke innsnevrande. Medan tekstomgrepet òg omfattar kommunikasjon, fangar ikkje kommunikasjonsomgrepet opp andre viktige føremål med norskfaget: danning, kulturforståing og identitetsutvikling. Norskfaget har generelt eit tekstfokus og spesielle oppgåver gjennom å forvalte tekstkulturen, og det burde ha vore markert. Det kan òg vere med på å tydeleggjere norskfaget. I tillegg har norsklærarane ein spesiell tekstkompetanse i høve til andre lærarar.
