Snø

Av og til hender det at snøen fell, og at han fell stille. Det skjer sjeldan i Bergen, men når det skjer, er det eit lite under. 16-åringane i Dollie laga ei god setning for det: "Nysnøen laver ned, alt hva du kan se, er det hvite teppet over alt." No snør det ikkje, men snøen ligg der, og alt er berre lyst og annleis. Eg går ut og hentar skia, tek dei fram frå lageret under altanen, for i kveld, onsdagskvelden, bør det vere tid for ski, tenkjer eg. Katten spring etter meg, nyfiken, har jo aldri sett snø før desse siste dagane. Eg kastar litt snø på katten, han prøver å fange snøfnugga, jafsar etter dei med labben, eg kastar litt meir snø på han, og han bykser etter. Deretter går eg ut i hagen, kvit plen, kvitt tre, kvitt gjerde. Så går eg inn att, fyrer i omnen, unnlet å svare på telefonen. Ute lysnar det, meir og meir lysnar det, og eg vert ståande ved vindauget og sjå ut.